Hvis Troms Offshore ikke når fram, hvem av de andre nordnorske aktører vil da kunne ha en sjanse? spør Sps næringspolitiske talskvinne, Irene Lange Nordahl, i dette innlegget
Mediene i nord skriver at Nord-Norge har tapt. En kontrakt om beredskap for oljefeltet Goliat gikk til et færøysk selskap, Esvagt, eid av danske Maersk. Selskapet har fått en kontrakt for å drive en beredskapsbåt som kan gi inntekter på 600 millioner kroner over ti år. Troms Offshore var med helt til slutt i denne konkurransen, men fikk ikke kontrakten. Det store spørsmålet er: Hvis en så kompetent aktør som Troms Offshore ikke når fram, hvem av de andre nordnorske aktører vil da kunne ha en sjanse?
En samlet landsdel har vært svært klar på at en forutsetning for petroleumsaktivitet i nord, er kravet om ringvirkninger i form av arbeidsplasser, kontrakter til næringslivet i nord og beslutningsfunksjoner til landsdelen.
Arroganse
ENIs avgjørelse kan få stor virkning utover enkeltsaken. Grunnleggende handler dette om: Hva har Nord-Norge igjen for å åpne store havområder for oljeindustrien?
Med ENIs avgjørelse kan vi med rette stille spørsmålet om selskapet holder Nord-Norge for narr. Skal det bare bli smuler igjen til landsdelen av den viktige Goliat-satsingen? Undertegnede har ved en rekke sammenhenger sagt til petroleumsnæringen at Goliat er prøvesteinen på oljeselskapenes vilje til å skape ringvirkninger i nord, og at ENI som operatør, og rettighetshaver Statoil, må kjenne sin besøkelsestid for at befolkningen i landsdelen skal ha tiltro til det selskapene hevder om muligheter for arbeidsplasser og utvikling som følge av petroleumsaktiviteten.
Denne avgjørelsen fra selskapet viser en arroganse overfor nord norsk næringsliv som befolkningen i landsdelen har lagt merke til. Mange av landsdelens innbyggere har en avventende holdning til petroleumsaktivitet i nord. Denne kan fort gå over til skepsis.
Lokale ringvirkninger?
Jeg vil minne om at fra før har ENI fått den store fordelen å utvinne oljen på Goliat til havs, i en flytende produksjons-, lagrings og losseenhet. Samtidig som dette sparer selskapet for milliardbeløp, øker løsningen risikoen for at store deler av oljeeventyret i nord vil komme til havs. Installasjonene på Goliat kan utvikle seg til et offshoresenter som kan bli base for videre utbygging av Barentshavet. Visjonene om anlegg og ringvirkninger på land kan drive vekk.
ENI forsikrer at ”- ENI gjør mye for å skape lokale ringvirkninger i Nord-Norge”. Det er slik for ENI som det er for alle andre: De dømmes for sine handlinger, og ikke sine løfter.
Kommentarer
SP sin partileder Liv Signe Navarsete, var ute i nordlys.no og oppfordret til debatt om hvordan Nord-Norge kan stoppe Oslodominansen. Jeg vil på nytt oppfordre SP til å jobbe for å behandlet Regionpartiets forslag til regionreform, hvor landet deles inn i 5 selvstyre regioner, innenfor en felles stat, Norge.
Skal Senterpartiet lykkes i å gjenreise seg som et parti med større innflytelse i norsk politikk, så må Senterpartiet endre fokus. Det er det utopi å tro at distriktene (alt utenfor det sentrale østland) vi få noe særlig makt over eget samfunn/distrikt, med den sentralstyrte styrefomen Norge tviholder på. Norge må innse at regionalisering er veien å gå, og lære av omtrent alle europeiske land, på det amerikanske kontinent og meste parten av landene i Asia.
Legger med linken til Nordlys.no hvor Navarsete oppfordrer til debatt om arroganse og maktmisbruk mot distriktene
Regionpartiet kjemper utelukkende Nord-Norge sin sak, og vi gir oss ikke før vi får igjennom grunnleggende endringer i statsforfatningen og at staten tilbakebetaler det ranet av Nord-Norge sine egne penger, som nå er oppe i nærmere 500 milliarder kroner.
Med vennlig hilsen
Per Vidar Johansen
Partileder i Regionpartiet
www.regionpartiet.no
Troms Offshore tilhører riktignok den leverandørgruppen som er meget kompetent på alle mulige måter, men denne kontrakten er jo lillebroren til peanøtten. Når man på politisk hold ikke forutså at ENI kom til å gå for en flytende installasjon – ja da har man trolig hatt for liten kunnskap om de teknologiske alternativer.
Dette pratet om arroganse forstår jeg ikke helt – eller retterse sagt – vil ikke forstå. Det er et faktum at Staten sitter rundt bordet både som konsesjonstildeler og eier av Statoil. Sist jeg sjekket var SP inne i regjering og har vært det de siste 4,5 år. Kan det hende at den egentlige arrogansen sitter annetsteds? Kanskje Nordahl skulle ta en prat med olje- og energiminister Terje Riis-Johansen? Så kan han hviske noen ord i øret på styrets nestleder Marit Arnstad? Kan hende kan det lønne seg å chatte litt med Eivind Reiten også ettersom han har bred erfaring fra Statoil og Hydro og fordi han og Rennemo (Statoils styreleder) møtes jo titt som tatt også der de begge har de fremste posisjoner i Norske Skog.
Neida, dette er ikke å holde oss for narr! Billigste tilbyder ble valgt og det kommer til å skje på nytt og på nytt. Dette kan man ikke klandre oljeselskapet for. Man kan bare klandre politikerne som har laget dette regimet. Ikke makter jeg å forstå hvorfor dette ikke skulle skje.Det rare er at nordnorske politikere tror på sine egne oppfordringer til industrien om dette, for de er jo de som best burde vite at vi har en så begrenset og umoden leverandørindustri at vi i aller beste scenario kan få noen smuler på slutten av epoken. Slik vi forøvrig har noen hundre års tradisjon for.
Det er slik for ENI som det er for alle andre: De dømmes for sine handlinger, og ikke sine løfter.